- Elen og Hans bosatte seg i Bergen, de første årene på Klosteret, hvor de tre eldste barna ble født. Senere flyttet de, som så mange andre på den tiden, mye rundt i byen. Ved folketellingen 1865 (dvs. 2. januar 1866) bodde de i rode 24, nr. 8a, eller Sandbrogaten 2, som det senere het. I 1868 bodde de i rode 13, nr. 33, som tilsvarer Store Markevei 15, og i 1870 var de flyttet til rode 5, nr. 97, eller Verftssm. 3. I 1874 var de i rode 23, nr. 181, det er i Henrik Wergelands gate. Og ved folketellingen i 1875 bodde de i rode 24, nr. 207, eller Nye Sandviksvei 53. 18. 03. 1877 fikk familien endelig eget hus, ikke langt unna: Ladegårdsgaten 47.
Det vites ikke når Hans Larsen fikk sin første jakt å føre, eller hva den het, men han var jekteskipper alt da han giftet seg. Mønstringsjournalen for Bergen distrikt gir opplysninger om hvilke jakter Hans førte fra 1867. I tillegg har vi muntlige overleveringer i Johannes Hegglands bok. Der heter det bl.a. at Hans forliste med en jekt - navnet er ikke opplyst - ved Buholmen på Folla. Fra 1862 er han i kirkebøkene kalt "matros". Det kunne være fristende å se dette i sammenheng. Hvis Haans var eier av, eller medeier i jekten som gikk tapt, ville det vel ta litt tid å komme over tapet. Var det derfor han reiste som matros noen år? Vi kan bare gjette. I hvert fall reiste han sikkert i nordlandsfart da også. Så sent som våren 1868 er han fortsatt kalt "matros", men det er ingen tvil om at han 9. Mars. 1867 la ut påsin første tur som skipper på jakten "Sømmeline", som han overtok fra en viss L. Bringedahl. Hans første "Sømmeline" til 13. Juli 1870, og deretter er det mulig at broren Jakob overtok. Etter en liten sommerferie overtok Hans "Idunna" 26. August 1870. To år senere, 17. Juli 1872, mønstret han av "Idunna" for siste gang. Skipper Tollefsen overtok. Broren Lars var med på noen av turene med disse jaktene. "Lykkens Prøve" var det optimistiske navnet på den neste, som Hans førte fra 18. September 1872 til 19. Januar 1874. Hvordan det gikk, er ukjent, men så vidt vi kan se, skjedde det i hvert fall ingen ulykke. Hans hadde forresten Jakob med blant mannskapet en tid. L. Skjoldnes overtok "Lykkens Prøve". Han mønstret på 4 dager før Hans mønstret av, så her gikk det raskt unna! Så overtok Hans 2. Mars 1874 "Severine", som også er nevnt i Johannes Hegglands bok. Henne førte han til 12. OkOktober 1877. I tillegg til de som her er nevnt, kan Hans ha ført andre jakter innimellom, men det er mer usikkert. 2. Februar 1878 overtok han så jakten som ble den siste han førte: "Anne Karine" hun var tidlig i 1860- årene ført av forskjellige skippere, men fra 1864 nesten bare av O. K. Flage, som må ha vært eneeier. Hvem han var, er ukjent. Han er ikke funnet i folketellinger i Bergen. Flage førte "Anne Karine" til 1873. Deretter må hun ha ligget i opplag et par år. Så overtok Larsrs, bror til Hans, fra 1875 til Hans fikk henne. 9. Januar 1888 er den siste registreringen av "Anna Karine" med Hans Larsen som skipper. Da dro han trolig for siste gang den vanlige ruten til Lofoten, og kom tilbake med fisk. Da var han blitt 61 år. I i Hegglands bok heter det at Hans førte "Anna Karine" for Peter v. Tangen. Peter Lexau von Tangen (1811 - 1888) var kjøpmann på Tyskebryggen. Det er vel sannsynlig at Hans fraktet fisk til v. Tangen med de tidligere jaktene også. Om v. Tangen var inne i bildet på eiersiden, er ukjent, men det virker ikke sannsynlig.
Den 6. 03. 1872 fikk Hans Larsen skjøte fra bygningsmann Knut Haarvig på eiendommen nr. 226 i 24. Rode, eller Ladegårdsgaten 47. Alt tyder på at huset på eiendommen var nyoppført. Her bodde familien til bortimot århundreskiftet. De flyttet derfrfra til Langeveien 1, nedenfor Skansen, før folketellingen 1900, men huset i Ladegårdsgaten var fortsatt i familiens eie. Senere bodde Hans og Elen hos datteren Laura i Ladegårdsgt. 9. I 1904 var de tre tilbake ved Skansen, i Fjellgt. 4. Etter at Elen døde, bodde Hans hos datteren Hanne i Lungegårdsgt. 13 (Nå Marken 31) til han døde. Etter Hans døde, ble huset i Ladegårdsgt, den 15. 09. 1910 solgt av arvingene v/ Govanni Larsen til Andreas Bergesen.
Et par pussige historier om Hans Larsen vil vi ikke unnlate å ta med. De er fortalt videre i datteren Hanne Andersens familie.
Det hendte en gang da han var litt oppe i årene (ja, det hendte kanskje flere ganger?) de hadde folk på besøk, som ikke viste tegn til å gå, selv om klokken ble mange. Larsen var trett, og ville til sengs. Da begynte han å gå frem og tilbake på gulvet, gløtte på lommeuret sitt og mumle: Ja-ja-ja-ja-ja-ja-sann? Ingen var i tvil om at besøket var over!
Det andre som hente , var litt verre. Hans Larsen var, som før nevnt, en stillferdig kar. Han kunne også gi kraftig lyd fra seg. De hadde fått en gammel tante på besøk. Hun sto i fred og ro i stuen og så på et eller annet, og merket ikke at Hanans på sin vanlige stillferdige måte kom inn i rommet. Plutselig hørte hun et fryktelig brøl rett bak seg. Hun besvimte av skrekk og gikk rett i gulvet! Alle kom løpende til. Hun hadde dårlig hjerte, så det var farlig for henne. Hun våknet da opp igjen. Ka-ka va det? Stammet hun. Å det var bare Larsen som nøs!
|
1865 - Ja, ukjent dato
