Er en langkirke fra 1696 som ligger i Maura, nord i Nannestad kommune, Akershus fylke. Den er en del av Den norske kirke og hører til Øvre Romerike prosti i Borg bispedømme.

Byggverket er i tre og har 178 plasser.

Den første kirken i Bjørke ble bygd allerede på 1000-tallet, dette var en liten gardskirke.

Omkring 1330 ble det satt opp en liten stavkirke. I 1660 var stavkirken så forfallen at den ble revet.

Nåværende Bjørke kirke ble laftet opp av Oluf og Christopher Vestby samt Jens Laage, etter kontrakt av 10. april 1696.

Prekestol og altertavle er malt av presten og obersten Kjell Stub (1607–73), som var sogneprest i Ullensaker. Kirkens prosesjonskors ble laget av treskjærer Arne Oskar Johansen (1923 – 2009) og malt av hans barnebarn Ingrid Johansen (1976 – ).

1600 Tallet

Reformasjonsåret 1537 markerer slutten på middelalderen i Norge og etableringen av den evangelisk lutherske statskirke. Svartedauden i 1349/50 reduserte befolkningen med rundt to tredjedeler. Det var derfor nesten ikke behov for nye kirker før befolkningen tok seg opp igjen på 1600-tallet.

Siden byene fremdeles hadde overskudd av kirker, og mange av disse var solide bygg i stein, var det først og fremst på landsbygda de nye kirkene ble reist. Av de rundt 300 kirker oppført de første hundre og femti år etter reformasjonen, står bare 64 igjen i dag.

De fleste kirkene fra denne perioden ble oppført i tre. Lafteteknikken erstattet stavkonstruksjonen. Gudstjenesteformen endret seg, og forkynnelsen ble viktigere. Dette skapte behov for større rom med mer nærhet til kirkens kor og prekestol. Det ble derfor eksperimentert med nye planformer, som korsplan, Y-plan og 8-kantplan. Mange av de gamle stavkirkene ble dessuten utvidet og fikk korsplan.

Den reformerte kirkens sterkere vektlegging av ordet og forkynnelsen krevde også en ny type innredning. Middelalderens sidealtre forsvant. Prekestolene ble mer fremtredende og rommene fylt av benker. Mange kirker fikk gallerier. Altertavler, døpefonter og prekestoler ble utsmykket med bibelske motiver og ornamenter skåret i dypt relieff. Kongens monogram fikk ofte en sentral plassering, siden han var kirkens overhode.