Hamarøy tilhørte Salten fogderi.

Hamarøy var i 1589 et residerende kapellani under Steigen prestegjeld. Hamarøy ble ifølge Erlandsen utskilt som eget prestegjeld ved reskript 9.6.1809. Dette reskriptet har ingen slik bestemmelse, men sier at Hamarøy residerende pastorat ved den nåværende vakanse i Steigen soknekall må få tilbake de tiendeinntektene som lå til Steigen, men som før hadde ligget til Hamarøy. Hamarøy var vel et av de kapellanier som ble egne pastorat eller soknekall som følge av reskriptet 1.4.1740.

Ved kgl.res. 28.10.1882 ble det bestemt å rive Hamarøy gamle kirke og bygge en ny kirke med 700 sitteplasser. Til ny kirketomt og til utvidelse av kirkegården skulle det avgis ca. 20 ar fra prestegården.

Ved kgl.res. 19.9.1885 ble det tillatt å flytte Hamarøy gamle kirke til gården Karlsøy som et kapell for Sagfjorden. I Sagfjord kapell skulle det holdes 7 gudstjenester årlig, og det skulle anlegges gravplass ved kapellet. Ved kgl.res. 11.1.1909 ble det årlige gudstjenestetallet for Sagfjorden kapell økt til 12. Grensen mellom Hamarøy og Nordfold sokn er beskrevet i kgl.res.16.2.1933. Tømmerneset kapell ble oppført i 1952. (Kilde: Riksarkivet.

Lofotpresten Hans Egede.

Hans Egede, «Grønlands apostel», kom til presten Niels Schielderup i Hamarøy omkring 1700, en uvanlig dyktig mann som ga gutten innføring i gresk, hebraisk, latin og teologi. Eksamen tok han med utmerkede karakterer, og det var kanskje på grunn av denne grundige opplæring at han ble uteksaminert fra Universitetet i København i 1705 med rosende vitnesbyrd om «stor flid og hurtighet» etter bare ett og et halvt års studier.