Skriv ut Legg til bokmerke
Laura Jensine LARSEN

Laura Jensine LARSEN

Kvinne 1862 - 1939  (77 år)

Personlig informasjon    |    Notater    |    Alle    |    PDF

  • Navn Laura Jensine LARSEN 
    Fødsel 3 Jun 1862 
    Kjønn Kvinne 
    Konfirmert 30 Sep 1877  Sandvikskirken Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    • "Næsten udmærket godt, flittig o brav" skrev presten i kirkeboken ved konfirmasjonen.
    _UID 64A1C8F2FFA942A28580F5A46764550D167F 
    Død 6 Jul 1939 
    Person ID I5551  Monsenslekta_Base
    Sist endret 28 Jan 2016 

    Far Hans LARSEN,   f. 15 Jun 1827   d. 23 Mai 1907 (Alder 79 år) 
    Mor Elen Kristine JACOBSDTR.,   f. 11 Nov 1831, Stokksund I Åfjord Finn alle personer med hendelser på dette stedetd. 24 Feb 1904 (Alder 72 år) 
    Ekteskap 18 Okt 1859 
    • Elen og Hans bosatte seg i Bergen, de første årene på Klosteret, hvor de tre eldste barna ble født. Senere flyttet de, som så mange andre på den tiden, mye rundt i byen. Ved folketellingen 1865 (dvs. 2. januar 1866) bodde de i rode 24, nr. 8a, eller Sandbrogaten 2, som det senere het. I 1868 bodde de i rode 13, nr. 33, som tilsvarer Store Markevei 15, og i 1870 var de flyttet til rode 5, nr. 97, eller Verftssm. 3. I 1874 var de i rode 23, nr. 181, det er i Henrik Wergelands gate. Og ved folketellingen i 1875 bodde de i rode 24, nr. 207, eller Nye Sandviksvei 53. 18. 03. 1877 fikk familien endelig eget hus, ikke langt unna: Ladegårdsgaten 47.

      Det vites ikke når Hans Larsen fikk sin første jakt å føre, eller hva den het, men han var jekteskipper alt da han giftet seg. Mønstringsjournalen for Bergen distrikt gir opplysninger om hvilke jakter Hans førte fra 1867. I tillegg har vi muntlige overleveringer i Johannes Hegglands bok. Der heter det bl.a. at Hans forliste med en jekt - navnet er ikke opplyst - ved Buholmen på Folla. Fra 1862 er han i kirkebøkene kalt "matros". Det kunne være fristende å se dette i sammenheng. Hvis Haans var eier av, eller medeier i jekten som gikk tapt, ville det vel ta litt tid å komme over tapet. Var det derfor han reiste som matros noen år? Vi kan bare gjette. I hvert fall reiste han sikkert i nordlandsfart da også. Så sent som våren 1868 er han fortsatt kalt "matros", men det er ingen tvil om at han 9. Mars. 1867 la ut påsin første tur som skipper på jakten "Sømmeline", som han overtok fra en viss L. Bringedahl. Hans første "Sømmeline" til 13. Juli 1870, og deretter er det mulig at broren Jakob overtok. Etter en liten sommerferie overtok Hans "Idunna" 26. August 1870. To år senere, 17. Juli 1872, mønstret han av "Idunna" for siste gang. Skipper Tollefsen overtok. Broren Lars var med på noen av turene med disse jaktene. "Lykkens Prøve" var det optimistiske navnet på den neste, som Hans førte fra 18. September 1872 til 19. Januar 1874. Hvordan det gikk, er ukjent, men så vidt vi kan se, skjedde det i hvert fall ingen ulykke. Hans hadde forresten Jakob med blant mannskapet en tid. L. Skjoldnes overtok "Lykkens Prøve". Han mønstret på 4 dager før Hans mønstret av, så her gikk det raskt unna! Så overtok Hans 2. Mars 1874 "Severine", som også er nevnt i Johannes Hegglands bok. Henne førte han til 12. OkOktober 1877. I tillegg til de som her er nevnt, kan Hans ha ført andre jakter innimellom, men det er mer usikkert. 2. Februar 1878 overtok han så jakten som ble den siste han førte: "Anne Karine" hun var tidlig i 1860- årene ført av forskjellige skippere, men fra 1864 nesten bare av O. K. Flage, som må ha vært eneeier. Hvem han var, er ukjent. Han er ikke funnet i folketellinger i Bergen. Flage førte "Anne Karine" til 1873. Deretter må hun ha ligget i opplag et par år. Så overtok Larsrs, bror til Hans, fra 1875 til Hans fikk henne. 9. Januar 1888 er den siste registreringen av "Anna Karine" med Hans Larsen som skipper. Da dro han trolig for siste gang den vanlige ruten til Lofoten, og kom tilbake med fisk. Da var han blitt 61 år. I i Hegglands bok heter det at Hans førte "Anna Karine" for Peter v. Tangen. Peter Lexau von Tangen (1811 - 1888) var kjøpmann på Tyskebryggen. Det er vel sannsynlig at Hans fraktet fisk til v. Tangen med de tidligere jaktene også. Om v. Tangen var inne i bildet på eiersiden, er ukjent, men det virker ikke sannsynlig.

      Den 6. 03. 1872 fikk Hans Larsen skjøte fra bygningsmann Knut Haarvig på eiendommen nr. 226 i 24. Rode, eller Ladegårdsgaten 47. Alt tyder på at huset på eiendommen var nyoppført. Her bodde familien til bortimot århundreskiftet. De flyttet derfrfra til Langeveien 1, nedenfor Skansen, før folketellingen 1900, men huset i Ladegårdsgaten var fortsatt i familiens eie. Senere bodde Hans og Elen hos datteren Laura i Ladegårdsgt. 9. I 1904 var de tre tilbake ved Skansen, i Fjellgt. 4. Etter at Elen døde, bodde Hans hos datteren Hanne i Lungegårdsgt. 13 (Nå Marken 31) til han døde. Etter Hans døde, ble huset i Ladegårdsgt, den 15. 09. 1910 solgt av arvingene v/ Govanni Larsen til Andreas Bergesen.

      Et par pussige historier om Hans Larsen vil vi ikke unnlate å ta med. De er fortalt videre i datteren Hanne Andersens familie.

      Det hendte en gang da han var litt oppe i årene (ja, det hendte kanskje flere ganger?) de hadde folk på besøk, som ikke viste tegn til å gå, selv om klokken ble mange. Larsen var trett, og ville til sengs. Da begynte han å gå frem og tilbake på gulvet, gløtte på lommeuret sitt og mumle: Ja-ja-ja-ja-ja-ja-sann? Ingen var i tvil om at besøket var over!

      Det andre som hente , var litt verre. Hans Larsen var, som før nevnt, en stillferdig kar. Han kunne også gi kraftig lyd fra seg. De hadde fått en gammel tante på besøk. Hun sto i fred og ro i stuen og så på et eller annet, og merket ikke at Hanans på sin vanlige stillferdige måte kom inn i rommet. Plutselig hørte hun et fryktelig brøl rett bak seg. Hun besvimte av skrekk og gikk rett i gulvet! Alle kom løpende til. Hun hadde dårlig hjerte, så det var farlig for henne. Hun våknet da opp igjen. Ka-ka va det? Stammet hun. Å det var bare Larsen som nøs!
    Famile ID F1848  Gruppeskjema  |  Familiediagram

  • Notater 
    • Laura var ugift.

      I 1900 bodde hun sammen med foreldrene og to brødre i Langeveien 1, nedenfor Skansen. Da var hun "butikkjomfru" i en kolonialbutikk. Senere flyttet familien til Ladegårdsgt. 9, og i 1904 var Laura tilbake ved Skansen, nå i Fjellgt. 4, sammen med sine foreldre. Da var hun expeditrice. Om hun fortsatt var i den samme kolonialbutikken, vet vi ikke. Og så en gang mellom 1904 og 1908, startet hun sin egen manufakturforretning, først i Strandgaten 27. Noen år senere, før 1913, flyttet hun forretningen til Tyskebryggen 3B. Butikken er kalt Utstyrsforretning i 1913,og hvitevareforetning i 1915. Hvitevarer var noe annet den gangen enn nå. Det var ufargede tekstiler av bomull og lin. Senere er butikken kalt manufakturforretning i adressebøkene.
      Laura Larsen var i alle år sterkt knyttet til Bergen KFUK, Kristelig Forening av Unge Kvinner, hvor hun ble en meget sentral person. Hun er kalt den legendariske Laura Larsen, og hun hang i glass og ramme på veggen. Dette er jo ikke Bergen KFUKs historie (den er for øvrig ennå ikke skrevet), men siden det var en så viktig del av Lauras liv, må vi ta med noen detaljer. Noen mener at Laura må ha vært med ganske tidlig. Og det er ingen tvil om at hun var formann i mange år. Hvor lenge, er ukjent. Foreningen flyttet i begynnelsen mellom en rekke steder. I en gammel referatbok er disse nevnt: Fortunen skole, Småsalen i Misjonshuset (Indremisjonen), Nykirkens Børneasyl, og til slutt siste leide lokale i Store Markvei. Endelig, i 1914, fikk KFUK sitt eget hus: Øvergaten 41. Tidligere eier var Foreningen til vern for enligt stillede kvinner, som drev hybelhus der. En prest, res. kap. Wilhelm Holdt, skal ha vært en sentral person i forbindelse med overdragelsen. Han var i styret for foreningen, og hans kone var formann. 18. Februar 1914 ble huset overdratt til Unge Kvinners Kristelige Forening, som det het da. I realiteten fikk de huset vederlagsfritt, mot å overta pantegjelden på kr. 33.000,- Det må ha vært underforstått at KFUK skulle drive hybelhuset for enslige kvinner videre. Det skjedde også. I 1917 var der i alt 35 kvinner i huset, i 1922, 26 kvinner, hvorav 10 telegrafistinner. Så lenge huset sto (det brant til slutt), bodde der ugifte kvinner deer, men antallet minket ette hvert. Foreningslokalene var i 1. etasje. Laura Larsen i huset fra første stund, og bortsett fra en kort periode på slutten av 1920- tallet i Ø. korskirkealm. 9, bodde hun på KFUK resten av livet. Hun bodde sammen med den jevnaldrende Kristine Sofie (Kissa) Nielsen, som var bestyrerinne for huset.

      10.05. 1917 kjøpte Laura det nye huset Inndalsveien 7, men hun bodde ikke der. Det gjorde derimot hennes søster og svoger Hanne og Odin Andersenfamilien. Hun solgte huset igjen 14. 10. 1924.

      Laura Larsen trakk seg tilbake fra forretningen omkring 1930, og broren Martin overtok. Den ble omgjort til aksjeselskap, trolig med Laura, Martin og hans kone Katrine som aksjonærer, og flyttet til Øvregaten 8, men så opphørte den midt på 1930 - tallet.

      I en adressebok fra 1940 står Laura som eier av en tobakksforretning på Damsgård. Dette er ukjent for slektningene i dag. I adressebøker fra 1936 og 1939, fra et annet forlag, finnes under Tobakksforretninger: "Larsen & Co. K. Uren, Damsgård" Dette må være samme forretning. Og K. kan neppe være noe annet enn svigerinnen Katrine. Ser vi dette i sammenheng med at Laura Larsen A/S opphørte, er saken klar: Verdiene i denne forretningen ble investert i tobakksforretningen, som var et samarbeid mellom Katrine og Laura. Den lå trolig der hvor fergen "Uren" la til på Damsgårds- siden, for på dette stedet finnes fortsatt et butikklokale, nå ubrukt. Foretakendet må ha hatt kort varighet, både fordi Laura døde, og på grunn av krigsutbruddet. Det er vel derfor dette har vært ukjent til i dag.
      _PRIVATE Y