Henrik PETERSON (PETTERSON)

1829 - 1916  (87 år)

• Navn	Henrik PETERSON (PETTERSON)
  Fødsel	12 Aug 1829	Tveit
  Kjønn	Mann
  _UID	02CAE17BC129407A9CDB13AE1B9127E5BC23
  Død	27 Aug 1916
  Person ID	I7003	Monsenslekta_Base
  Sist endret	5 Aug 2012

  
  

  Far	Petter PEDERSEN,   f. 1791   d. 1873 (Alder 82 år)
  Mor	Anna NILSDTR. BRUNTVEIT,   f. 1785, Pirholmen, Austervoll d. 1844 (Alder 59 år)
  Ekteskap	De bodde på Plassen Sponsen ("Sponse" eller "Pettersplassen") under Tveit på Hovland. Petter ble far til 6 barn i ekteskapet med Anna. Ett døde. Henrik var den yngste av barna Y
  Famile ID	F2481	Gruppeskjema  |  Familiediagram

  
  

  Familie	Kari LARSDATTER,   f. 6 Des 1839, Lunde d. 5 Sep 1926 (Alder 86 år)
  Ekteskap	25 Mai 1861
  	De bodde kanskje først hos hennes fosterforeldre. Den 02. mai 1863, kort før de fikk sitt annet barn, fikk de grunnseddel på en husgrunn på "Sandeplasset" under Hovland. Henrik fikk rett til landing for sin båt. De fikk mulighet til å bo der i 5 - 10 år, men når plasset Høgestølen ble ledig, skulle de flytte dit. Slik gikk det ikke. 01. april 1868 overtok Henrik bruk 1 i Kjerafjorden ved kjøpekontrakt fra eieren Gunder Gundersen Heggland, for 300 speciedaler. Skjøtet fikk han i 1872. I 1886 overtok Henrik og Kari også b.nr. 2 i Kjerafjorden. Egentlig var det sønnen Lars Andreas som fikk skjøte, men Lars var sjømann, og overlot til foreldrene å drive bruket. Først i 1894, etter at han hadde giftet seg, ble skjøtet tinglyst,g samtidig ble også b.nr. 1 overført til sønnen. Foreldrene fikk bruksrett til dette så lenge de ønsket, og ellers det vanlige "vilkårsbrevet" fra Lars Andreas. Hvor lenge de faktisk drev bruket, er uklart, men det var trolig et stykke inn på 1900- tallet. De fikk 9 barn.
  Barn	1. Anna Margrethe HENRIKSDTR.,   f. 2 Aug 1860   d. 16 Jul 1932 (Alder 71 år)   2. Lars Andreas HENRIKSON,   f. 10 Jun 1863   d. 7 Apr 1939 (Alder 75 år)   3. Anne Katrine HENRIKSDTR.,   f. 7 Apr 1866   d. Boston, Massachusetts, Amerika   4. Karianne Elisabeth HENRIKSDTR.,   f. 10 Mar 1869   d. 24 Jun 1956 (Alder 87 år)   5. Petrine HENRIKSDTR.,   f. 24 Aug 1871   d. 22 Sep 1961 (Alder 90 år)   6. Henrik Johan HENRIKSEN,   f. 14 Apr 1874   d. 17 Des 1955 (Alder 81 år)   7. Peder HENRIKSON,   f. 17 Nov 1876, Kjærfjord d. 29 Jul 1962 (Alder 85 år)   8. Anne Karine HENRIKSDTR.,   f. 3 Jun 1880   d. Ja, ukjent dato   9. Hans Martin HENRIKSON,   f. 25 Okt 1883   d. 13 Nov 1967 (Alder 84 år)
  Famile ID	F2480	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	5 Jun 2022

  
  

• Notater

  Kjærafjorden er en liten fjordarm eller poll som ligger innerst i Skipaviksvågen i nord på Tysnes. Innerst i Kjæafjorden renner en kort elv ut fra Hegglandsvatnet. Der satte Henrik opp en sirkelsag - en stavsag. Han var ikke alene om å bruke een. Naboen Knut Skjepavik hadde en kvern der. Og vannføringen var periodisk liten, så det var ikke nokk til begge. Dette ble det naturligvis konflikter av. I 1874 stevnet Knut Henrik for Forlikskommisjonen, hvor de etterhvert ble forlikte, og fant en løsning som skulle fordele vannet på beste måte. I 1878 var det Henrik som klaget på at Knut hadde ført opp sag og kvern, som hadde tatt bort alt vannet fra hans sag. I et nytt forlik ble det enighet om at de skulle ha lik rett til vannet - tre dager hver per uke. Og hvis der ikke var nok va, skulle den skadelidende få vederlag. Henrik s sag ble nedlagt før århundreskiftet, mens Knut s sag var i bruk til etter annen verdenskrig, og ble revet på midten av 1980- tallet. Henrik trengte en god del tømmer til sagen sin, og dette ble en gang årsak til en konflikt med Villum Gundersen Hegland. Denne Villum var ikke god å komme ut for. Han var en sterk personlighet, heter det i Tysnessoga. I yngre dager ble han anmdt av en nabo for overfall. Senere drev han rettsaker der han selv var advokat. Villum hadde sommeren 1871 leiet Henriks jakt til "en Sagetur paa Femanger Sagen". (femanger er øst for Tysnes). Han hadde også leiet folk til å laste tømmeret omborbord. Henrik hadde på forhånd bedt om plass for to stokker til seg selv, men da de 10 tylftene tømmer til Villum var lastet inn, viste det seg at det var plass til en god del mer. Da var det at Henrik uten å spørre Villum brukte hans leiefolk til å laste inn 1 1/2 tylft (18 stokker) til seg selv. Dette likte Villum Villum dårlig. Han sendte klage til Forlikskommisjonen. Og det gjalt jo å styrke sin sak best mulig, så han plusset på med andre anklager: Henrik hadde tatt seg en tur til landhandler Mohr, og "desuden bemektigede han seg - gjentagende Øl af et Anker som jeg havde liggende paa Jægten", hevdet Villum. (Henrik mente vel ølet var til felles bruk. Det var jo andre enn Villum som var tørste)! Dessuten hadde Henrik " brukt grove og truende Yttringer" mor Villum, som "at han vilde give mig Pryl". (Hvilke "grove ytringer" han eventuelt selv hadde brukt, nevnte han selvsagt ikke)! Og endelig skulle Henrik ha seilt fra ham ved Tysnesbryggen før hele lasten var losset. Det må ha vært et ganske iskaldt forhold dem imellom på det tidspunktet. Det kom til forlik. Henrik betalte erstatning for det tømmeret han hadde tatt med til seg selv, og dessuten saksomkostninger. Forhåpentligvis ble de gode venner igjen.