- De bodde færst noen år på Vernøy, hvor hans søsken Mads og Marta bodde, og der ble deres første barn født. Mads og hans kone Kristi bodde på Kolgershaugen. Han var sjømann, og de var barnløse. marta og Ola på bruk 1 hadde 4 barn. Det er uklart om Anna og Kristoffer bodde hos dem eller hos Mads og Kristi. Vi kan gjette på det siste. Omkring 1890 flyttet de så til Kjerafjorden. De fikk tak i et hus fra begynnelsen av 1800- tallet, som de satte opp ute på Straumsneset, nord for Kjerafjorden. Dette var på bruk 2, som Annas bror Lars Andreas hadde fått skjøte på alt i 1886. Lars var lenge borte i utenriksfart, så huset kom opp uten at han var spurt! Etter en tid begynte Kristoffer også å anlegge potetåker på begge brukene i Kjerafafjorden. Alt dette var vel i full forståelse med Annas foreldre, som i tillegg til bruk 1, også drev bruk 2 mens Lars var på sjøen. De regnet kanskje på det tidspunktet med at han ikke ville overta bruket? Lars var lite glad for det som skjedde. Uvennskap i familien ble resultatet.
3. januar 1900 kom saken opp for Forlikskommisjonen. Lars var utenriks, og lensmann Tvedt møtte men fullmakt fra ham. Lensmannen ttilbød som forlik at huset ble flyttet og tomten ryddet, og Kristoffer skulle bare betale saksomkostninger, ikke erstatning eller avgift. Kristoffer ville heller betale kr. 4,- i årlig avgift fra 1. januar 1900, mot at huset ble stående, og at han fikk beholde til bruk av jorden han hadde ryddet. De ble ikke enige, og lensmannen forlangte saken henvist til retten. Noen rettsak ble det ikke. Da Lars kom hjem året etter, kom de til enighet. 11. juli 1901 ble det holdt skjønnsforretning, hvor vilkårene for plasset "Strømsneset" ble fastsatt. Det opplyses i protokollen at noen av potetåkrene var avslåtått til Lars. De betalte kr. 25,- i innfesting, og skulle svare kr. 3,- i årlig avgift, og "2 - to - dagsarbeide paa husbondens kost og efter speciel 1 dag forudgaaet tilsigelse". Henrik skulle få halvdelen av avgiften og dagsverkene så lenge han brukte b.nr. 1 i gården. Der står også i protokollen at husmannen ikke hadde rett til å holde sauer eller annet levende. Likevel hadde visst Anna og Kristoffer sauer en tid.
Etter skjønnsforretningen skulle man tro at problemene var over. Det var de ikke. Det viste seg at Kristoffer av en eller annen grunn ikke betalte årlig avgift, og i tillegg hadde problemer med å utføre "dagarbeidet". Det siste kan vi forstå, haan var jo helst på sjøen. 2010.1904 kom saken opp for Forlikskommisjonen. Kristoffer var på sjøen, og Anna møtte, uten fullmakt fra ham. Dermed ble det ingen forliksmegling. Lars forlangte saken henvist til retten. Etter at den hadde vært oppe p på diverse vår- og høstting, ble den til slutt i 1908 avist av formelle grunner. Retten fant nemlig ut at den opprinnelige innkallesen til Forlikskommisjonen ikke var påført noen "bevitnelse" om for hvem innkallelsen gjaldt. Anna altså i god tro da hun møtte opp uten fullmakt fra Kristoffer. Vi finner ikke mer om saken senere. Om Lars til slutt fikk noe fra Kristoffer, er ukjent.
Fra april 1900 til 1913 reiste Kristoffer til England, Danmark og Sverige med forskjellige skip, og i 1916 til slutt en tur til Finnmark. I Tysnes Gard- og Øttesoge fortelles det at både Kristoffer og Anna omkring 1900 var dagarbeidere hos Musgrove på Solstråleøya. De drev med tilfeldig gårdsarbeid, og Kristoffer var der lengst, forteller barnebarnet Asbjørn Jensen. Vi kan også lese at Kristoffer var tilsynsmann på eiendommen til Gjertsen i Gøyo. Det lokale navnet "Gøyo" er det samme som Godøy, hvor skipshandler Wilhelm Gjertsen i Bergen var en av dem som hadde eiendom. På "Solstråleøerne" egentlig Erleholmen og Olderholmen mellom Store og Lille Godøy, bodde John Musgrove fra England fra omkring 1889. Da han reiste tilbake til England i 1905, ga han Olderholmen, den som kalles Solstråleøya til kronprins Olav.
Det er en annen historie - - - -.
|
1858 - 1941 (82 år)
