Notater:
Ble innvia 30. september 1864, etter at Østre Toten kommune hadde kjøpt tomt til gravplass fra garden Vang. Kirkegarden, som brukes av innbyggerne i Totenvika og tilgrensende deler av Balke sokn, var den første på Toten-bygdene som ble anlagt som rein gravplass («Hjelpekirkegaard»). Kirka i Totenvika ble innvia først i 1896, på ei tomt i tilknytning til gravplassen. At det alt eksisterte en kirkegard i området, ble en viktig forutsetning for at vikværingene fikk sin egen kirke.
Innbyggerne i Totenvika sokna til Balke kirke, og på kirkegarden der hadde de også gravstedene sine. Midt på 1800-tallet var imidlertid gravplassen ved Balke temmelig full, så kommunestyret bestemte at den skulle utvides.

Fra Totenvika kom det i februar 1863 et forslag om at vedtaket om utvidelse skulle oppheves, og at kommunen i stedet burde kjøpe et «Jordstykke paa omtrent 4 Maal [....] af Gaarden Vangs Grund for at benyttes til dette Øiemed, da det dertil utseede Stykke ved Balke ansees bade mindre Hensigtsmæssig og særdeles bekosteligt at faa bragt i den Stand som Hensigten udfordrer.» Han som fremma forslaget, var tidligere stortingsmann og ordfører Ole Larsen Hammerstad (1817-73). Han argumenterte altså med at en utvidelse på Balke ville bli kostbar, men også lite «Hensigtsmæssig». Det er ikke helt åpenbart hva Hammerstad mente med uhensiktsmessig, men han kan ha tenkt på lokale forhold som jordbotn og særlig det bratte terrenget rundt Balke kirke. Han kan samtidig ha ment at det var upraktisk for vikværingene å ha gravplass på Balke, da det var relativt lang reiseveg dit. Fra ytterst i Totenvika var det godt og vel ei mil til kirkegarden ved Balke. Ole Hammerstad var sjøl vikværing, han bodde på Nigarden Hammastad, og hadde åpenbart egeninteresser i denne saken.